Frykt ikke! Jeg har i den anledning satt sammen en fullstendig subjektiv spilleliste med julemusikk som ikke er helt krise. Jeg har lagt et fokus på å samle sammen musikken jeg selv kommer til å høre på i desember; som innebærer veldig mye jazz. Da mener jeg ikke nødvendigvis swing-jazz, men jazzmusikere som har laget fine arrangementer av kjente og kjære julesanger. Spillelisten finnes her:

Julefavoritter

Jeg har passet på å få med mange norske artister, deriblant Mathias Eick, Bugge Wesseltoft, Sigvart Dagsland, Thomas Dybdahl, Moddi, Stein Torleif Bjella og Maria Haukaas Mittet (med Oslo Gospel Choir). I tillegg har jeg lagt til noen klassikere av Frank Sinatra, Ella Fitzgerald, Oscar Peterson og Cliff Edwards, og toppet det hele med navn som Pat Metheny, Carola, Brad Mehldau og Diana Krall.

Sånn! Da kan julen bare starte.

Forøvrig er The Oatmeal en fantastisk tegneserie/blogg!

Med navnet mitt på.

Kjære pennemakere; jeg har absolutt ikke lyst til å bestille 1000 penner med navnet mitt på. Jeg er musiker jeg, og bruker firmaet mitt kun til musikk. Men tusen takk for pennene. De er veldig fine.

Hilsen Frank Tore.

Eksamen. Nærmer seg. Raskt.

Jeg vil bare
synke
inn i en lang, lang
søvn

Men jeg vet at
når jeg
en gang våkner;
har intet forsvunnet.

«Det er en grunn til at taco smaker likt enten du steker den kjøttdeigen i to dager eller ti minutter. Den smaker akkurat det samme. Det krydderet er loudness, liksom. Du heller det på, så blir det høyt. Sånn funker det. Du trenger ikke være Hellstrøm. Hvis Hellstrøm lager taco til deg, smaker det akkurat som når mora di gjør det. Sånn blir også musikken, når du klemmer den sånn.» – Fridtjof Nilsen, i en interessant artikkel i Lyd & Bilde.

Har du lagt merke til at enkelte plater og låter har en utrolig flat og kjedelig lyd? Det er helt i orden hvis svaret er nei, det er kanskje litt vanskelig å høre det hvis du ikke er obs på det. Jeg skal komme med et direkte eksempel:

Avril Lavigne – Smile

Den siste plata til Avril Lavigne låter helt utrolig dårlig. Jeg sliter med å høre dypbassen, og hele lydbildet er maksimert så mye at hvis jeg skrur lyden ned, så låter det hele lite kraftfullt og kjedelig. Jeg tok meg friheten til å kjøpe låten på iTunes kun for å se litt på den grafisk (værsågod Avril, nå kan du kjøpe deg en slikkepinne). Jeg tok et bilde av en del av låten i Logic:

Som du ser, er det hele ganske presset sammen til en tykk smørje av lyd som har et ganske høyt volum. Jeg tok også med det eneste lave partiet i låten, som varer i knappe 18 sekunder.

Hvorfor låter høy og kompresjonert lyd dårlig? Se for deg et symfoniorkester. Hvis alle skulle spilt så høyt de bare kunne, hadde man blitt sliten av å høre på det. Dynamikk skaper spenning!

Denne evige krigen om høyt volum – loudness war – har heldigvis ikke nådd den klassiske musikken. Jeg tar med nok et lytteeksempel – Joseph Haydns Symfoni No. 94 i G-dur “Surprise” (Overraskelsessymfonien).

Hør på begynnelsen, og se på denne:

Dynamikk, mine damer og herrer! Et av musikkens største virkemidler, som i popmusikken i dag er i ferd med å forsvinne.

Jeg fant også et veldig interessant bilde på Wikipedia, som viser de forskjellige CD-versjonene av Beatles’ “Something” fra 80-tallet til i dag:

Leit, ikke sant? Pass på når du kjøper en gammel CD neste gang, og spør om du kan få en eldre ikke-remastret innspilling. Den vil mest sannsynlig låte bedre, spesielt om du har et bra anlegg.

Plater som låter kongebra:

• Aja – Steely Dan
• Thriller – Michael Jackson
• Pages – Pages
• Månestein – Kari Bremnes
• Vonde Visu – Stein Torleif Bjella
• The Fragile – Nine Inch Nails
• Come Away With Me – Norah Jones

Til slutt vil jeg vise en veldig interessant youtube-film:

Han forklarer muligens litt bedre enn meg. Legg merke til dette, og spre budskapet!

Jeg digger synth, og har i den derfor laget en Spotify-spilleliste: Synth er über-tøft! (kommer nok til å bli oppdatert innimellom)

Dette er mine personlige synth-favoritter, og sånn rent sjangermessig er det mye forskjellig på spillelisten. Enjoy!

Gehør-eksamen!
Herme nag økse.
Hes mage ørken.
Høne merka seg.
Heksa regne mø.

…Gehør-eksamen.

Jeg pleier å lage anagramdikt av ord eller setninger jeg ikke helt liker lyden av. Dette gjør jeg for å avvæpne ordet eller setningens makt, slik at gehør-eksamen forhåpentligvis ikke er så mye å grue seg til likevel.

Når jeg i dag nevner han for venner, vil de fleste si noe i retning «Å ja, det er han som har den tøffe James Bond-sangen!». Jeg synes med andre ord at ting Cornell har gjort i senere tider ikke er like bra som det han har gjort før.

I den anledning har jeg laget en Spotify-spilleliste med  bra Chris Cornell-låter!

Men så har man sånne folk som merkelig nok kommer med påstander om at Spotify burde være gratis. Etter det jeg har forstått har de nå fjernet tilbudet om så mye musikk man ville mot litt reklame. Nå må man visst godta å ha en begrensning på et antall timer i måneden (tror det er 10 timer?), pluss reklame.

Hvordan i all verden kan man si at Spotify er dyrt? Det billigste abonnementet ligger på 50 kroner. Det er rundt det samme som for å ta en øl på et eller annet utested. For enkelte ungdommer er det kanskje greit å bruke tusenvis av kroner på klær, tobakk og alkohol i måneden, men det å betale 50-100 kroner for all musikken man kan tenke seg er plutselig uhørt?

Jeg oppfordrer til kjøp. Heia Spotify!