Koffor ikkje? » Uncategorized

Choices

Frank Tore — Sun, 21 Nov 2010 23:07:56 +0000

Ny låt fra Jarle Bernhoft! Jeg gleder meg til ny plate.

Løp og kjøp!

Eventuelle selskapsleker og nye navn

Frank Tore — Sun, 22 Aug 2010 18:21:40 +0000

Første uka på HiS (Høgskolen i Staffeldtsgate) er over. Jeg er overveldet av inntrykk, informasjon og nye navn. Nye navn er noe jeg tilfeldigvis er ekstra dårlig på. At jeg i tillegg har en idiotisk (lettere) fobi for selskapsleker gjør ikke saken særlig lettere. Når førstelektor Peter Sandwall fortalte at vi skulle ha noen gøyale leker, og at vi skulle begynne med en navnerunde, ble jeg litt nervøs. Vi fikk beskjed om å fortelle hva vi het, hvilket hovedinstrument vi spilte og en ting vi likte å gjøre på fritiden som ikke var musikk. Jeg ante at dette kom til å bli en slags skummel lek med spesiell fokus på memorisering av den slags informasjon.

Jeg vil benytte anledningen til å ta opp et problem som har plaget meg litt de siste årene. Det handler om å møte folk. Når jeg møter en person, passer jeg på å smile. Jeg tenker også på om håret mitt ser greit ut, om jeg har flekker på t-skjorta eller om jeg har glemt å lukke igjen smekken. Jeg håper at hånda mi ikke er for klam, og rekker den ut mens jeg nikker og fortsatt smiler. Personen jeg møter tar imot hånda mi, og vi utfører et håndtrykk. Det skal være et bestemt håndtrykk, ikke for slapt. På den annen side er det viktig å ikke klemme for hardt.

«Frank Tore,» sier jeg. Personen svarer i samme skikk, jeg nikker og sier bekreftende; «hyggelig.» Så langt har alt gått fint, jeg har gjort det jeg skulle, og jeg har hilst på en ny person. Men så fort jeg slipper hånda, har det skjedd igjen. Jeg har absolutt ingen anelse om hva personen jeg nettopp hilst på heter.

Til min store forbauselse var den skumle leken en aldri så liten spøk, og førstelektor Sandwall flirte vennlig mens han delte oss inn i grupper som fikk hver sin oppgave. Vår gruppe fikk i oppgave å dramatisere brannreglene på leirstedet.

Kan det ha seg sånn at lærerne endelig har forstått at det ikke er alle som liker selskapsleker?

Dagens!

Frank Tore — Thu, 15 Jul 2010 15:01:37 +0000

“På vegne av venner”.

Frank Tore — Wed, 10 Feb 2010 13:49:09 +0000

I dag leste jeg en utrolig historie. Og den fikk meg til å tenke. Av og til føler vi oss alene. Det er lett å få seg til å tro at folk ikke bryr seg, og at man ikke har noen å gå til. Som regel stemmer ikke dette. Folk bryr seg mer enn man tror, og man har flere venner enn man aner. Men hvordan føles det å virkelig være alene? Ingen å feire jul med, ingen som ringer og spør hvordan det går, ingen som kommer på besøk? Jeg lurer på hvordan det føles. Jeg lurer på om folk som er alene noen gang smiler eller ler.

“På vegne av venner” er noe man skriver i dødsannonsen når noen gravlegges alene. Slik var tilfellet med Jan Erik Fosshaug:

Jan Erik Fosshaugs begravelse, med ingen tilstede, utenom begravelsesagent Lars Olufsen, som har satt seg i kirka slik at presten har noen å snakke til. Foto: http://www.dagbladet.no

“På rad 9 på klasselista. Jan Erik Fosshaug. Vi slår nummeret til en Jan Fageraas, i den samme, rene gutteklassen.

- Husker du en Jan Erik Fosshaug, klassekamerat av deg? Du skjønner, han døde nylig og vi prøver å…

- Rart… Jeg burde ha husket ham. Men jeg kjenner ikke navnet. Men du, for å si det rett ut. Jeg er i Sveits. Bor her for tiden. Og sitter midt i et møte nå. Men lykke til.”

Her er artikkelen i sin helhet.

Stemningsrapport fra rom 204

Frank Tore — Fri, 29 Jan 2010 16:18:08 +0000

Interessant dag i dag. Vi hadde Melodi Grand Prix på skolen, arrangert av miljøstipendiatene fordi lærerene var på tur i Sverige. Laget mitt var Nederland. Vi fremførte en nederlandsk sang om ost. Verset var i tøff James Bond-stil, refrenget var country i to-takt. Utførte en urkomisk dans på refrenget. Fin start på dagen, men litt stress. Heldigvis er det frihelg. Da kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil. Kim, romkameraten min, har reist. Han skal spille med et band som skal varme opp for Postgirobygget. Litt tomt her uten Kim, men det er også på en måte litt avslappende.

Skuldrene er senket. Bugge Wesseltoft på anlegget. Jeg har tent stearinlys – sånne med god lukt! Det slår meg at dette kan bli en veldig fin og rolig helg. Jeg har store planer om å barrikadere meg inn på øvingsrommet med MacBook og gitar i morgen, for å øve.

Her er et bilde jeg liker veldig godt:

Dagens tanke: hvordan kan man lage så mye fin musikk ut av kun 12 toner? (for de uopplyste: et vanlig piano har kanskje 88 tangenter, men det er egentlig 12 toner i flere oktaver)

En fin helg

Frank Tore — Sun, 22 Nov 2009 14:35:45 +0000

Etter to travle uker med lydprøver, generalprøver og konserter på turné på Sørlandet, var det digg å bare koble helt ut. Denne helgen har vi hatt frihelg, og jeg valgte å ikke reise hjem. For det første er det en ganske lang tur, og for det andre hadde jeg behov for å ha det litt stille rundt meg. Denne helgen har stort sett gått til gitarøving, spising og soving – det er utrolig avslappende!

På fredag tok jeg toget (alene!) til Oslo, der jeg ble møtt av noen flotte mennesker oppstilt på rekke. Folkehøgskolefolk (som forøvrig er et skikkelig morsomt ord) kom løpende mot meg, og jeg ble utstatt for en massiv gruppeklem. Vi skulle på konsert med Kings of Convenience, som viste seg å være en sykt bra konsert! Jeg ble imponert over evnen deres til å spille avansert rytmisk gitar samtidig som de sang.

Det eneste som ikke var helt bra var at folk klappet på 1. og 3. slaget hele tiden… et rart fenomen. Egentlig er det rart å klappe så mye til så fin og rolig musikk, noe Erlend Øye kommenterte flere ganger, mens han ba folk om å heller knipse, og helst i “backbeat”, som betyr 2. og 4. slaget i en takt. Forsto folk dette? Nei! Og det til stor frustrasjon for Frank Tore.

Backbeat: 2. og 4. slaget i en takt. Dette er elementært, folkens!

Likevel var konserten veldig fin, og det var hyggelig å treffe litt Viken-folk i Oslo. Skulle ønske jeg kunne vært der hele kvelden, men jeg måtte rekke toget som gikk 00:07, noe som betydde at jeg ikke hadde særlig god tid. Etter konserten hadde jeg 20 minutter på meg til å rekke det, så jeg var mildt sagt litt stresset. Etter en veldig god veibeskrivelse fra Hanna og søsteren hennes fant jeg endelig frem etter å ha først gått fullstendig feil vei. Jeg rakk toget mitt akkurat!

I dag laget jeg meg en last.fm-konto, slik at folk kan se hva jeg hører på for tiden. En veldig kul greie:

Jeg har ikke hørt på så mye enda, så det kommer til å bli litt mer forskjellig musikk der. Den får informasjon via iTunes på hvilke låter jeg spiller, også får jeg tips til andre artister jeg kanskje liker. Kjekt!

For å finne meg på last.fm: http://www.last.fm/user/freaktorn (legg meg gjerne til som venn!)

Dette har vært en veldig fin helg. Og den varer helt til i morgen! Fri hele dagen, frokost klokken 10:00. Digg! Nå kaller klesvasken, og så skal rommet ryddes. Hejdå!

Utfordring fra Silje

Frank Tore — Mon, 26 Oct 2009 17:19:44 +0000

Hei! Jeg har fått en utfordring fra Silje.

Utfordringen var som følger:

1. Gå inn på mine bilder mappen på pcen.

2. Velg den 4. eller 7. mappa.

3. Finn frem det 4. eller 7. bilde.

4. Legg ut bildet i innlegget og skriv om det.

5. Utfordre 6 andre

Dette er et bilde fra tekjøkkenet på Vikheim 2, der jeg bor i år. Hyggelig kveld, fantastisk gjeng! Tror dette var etter vi hadde hatt kjendisparty.

Jeg sender utfordringen videre til følgende personer:

En veldig stilig gig

Frank Tore — Mon, 22 Jun 2009 13:45:20 +0000

Jeg tror jeg ønsker meg Marit Larsen til jul. Ja, selve Marit Larsen!

“You fight like a cow!”

Frank Tore — Thu, 18 Jun 2009 21:29:00 +0000

Dette kommer til å bli helt fantastisk.

Til de uvitende: dette er en oppdatert versjon av Monkey Island, et spill som kom i 1990. Den gang var det uten noen form for stemmer, og grafikken er ikke noe å skryte av i dag. Spillserien fortsatte, og er i dag en ganske populær serie.

Kom på konsert!

Frank Tore — Tue, 26 May 2009 23:02:04 +0000

Jeg burde egentlig ha sovet for lenge siden, men min iver etter å promotere denne konserten har ført meg hit, og jeg skriver i denne stund et blogginnlegg, hvis mening er å bringe deg til min eksamen i mitt hovedinstrument!

Dette er et blogginnlegg skrevet spesielt for dere som ikke befinner dere på facebook.

Robben Ford, fantastisk bluesmusiker.

Torsdag den 4. juni (dvs neste uke) er det duket for konsert! Klokkeslett: 16.00.

Her er låtene:

Riviera Paradise – Stevie Ray Vaughan
In Her Family – Pat Metheny
Riley B. King – Robben Ford og Keb’ Mo’
The Final Frontier – Frank Gambale

Frank Gambale! En av mine helter. En dag skal jeg bli sånn... men kanskje med litt mer hår.

Stevie Ray Vaughan.

Bandet jeg skal spille med består av:

Bjor Bohne – elektrisk gitar (The Final Frontier)
Magnus Rød Haugland – bassgitar
Tommi Haukland – slagverk
Odd Erik Ognedal – tangenter
Sverre Kvam – vokal (Riley B. King)

Pat Metheny, som lager vakker jazzmusikk.

Stikk innom en tur! Og det beste av alt? Vel… det er gratis!!

Nå er klokken snart ett, og da er det leggetid. Skal ha eksamen i norsk sidemål i morgen, dvs nynorsk. Kan bli en gøyal dag. Heldigvis er kaffetermosen nyvasket, og bamsemumsen innkjøpt.