Jeg vil benytte anledningen til å ta opp et problem som har plaget meg litt de siste årene. Det handler om å møte folk. Når jeg møter en person, passer jeg på å smile. Jeg tenker også på om håret mitt ser greit ut, om jeg har flekker på t-skjorta eller om jeg har glemt å lukke igjen smekken. Jeg håper at hånda mi ikke er for klam, og rekker den ut mens jeg nikker og fortsatt smiler. Personen jeg møter tar imot hånda mi, og vi utfører et håndtrykk. Det skal være et bestemt håndtrykk, ikke for slapt. På den annen side er det viktig å ikke klemme for hardt.

«Frank Tore,» sier jeg. Personen svarer i samme skikk, jeg nikker og sier bekreftende; «hyggelig.» Så langt har alt gått fint, jeg har gjort det jeg skulle, og jeg har hilst på en ny person. Men så fort jeg slipper hånda, har det skjedd igjen. Jeg har absolutt ingen anelse om hva personen jeg nettopp hilst på heter.

Til min store forbauselse var den skumle leken en aldri så liten spøk, og førstelektor  Sandwall flirte vennlig mens han delte oss inn i grupper som fikk hver sin oppgave. Vår gruppe fikk i oppgave å dramatisere brannreglene på leirstedet.

Kan det ha seg sånn at lærerne endelig har forstått at det ikke er alle som liker selskapsleker?

Jeg har vært her siden lørdag. Hva har skjedd? Ganske mye, faktisk!

• Jeg har lært meg å komme meg hjem ved hjelp av trikk og t-bane.
• Jeg har forstått og satt meg inn i faktumet at penger vokser ikke på trær.
• Jeg har innsett hvor mange utrolig fine venner jeg har i Oslo.
• Jeg har lokalisert «Finn Schjølls Blomster og Kranseforretning» i etasjen under. Venter stadig i spenning på at Blomster-Finn himself skal dukke opp.
• Martin har stjålet en trafikkjegle og satt den til pynt over peisen. Litt spent på lovligheten ved dette, og om vi kanskje må levere den tilbake. Har litt lyst til å pynte den til jul.

Illustrasjonsfoto. Utrolig dårlig utvalg av kjegle-bilder å finne på nett altså!

I går var en ganske så interessant dag. Jeg hadde kjempekoselig besøk av min gode venn Sandra. Vi laget te på min fantastiske te-brygger, og så en kjempebra film som heter «The Soloist» med Jamie Foxx og Robert Downey Jr. Senere tok vi trikken til Saga kino der vi møtte Johanne (enda en av de fantastiske folkene jeg gikk med på Viken FHS!).

Vi (de) bestemte oss for å se «Twilight: Eclipse», og etter en utrolig seanse der de to hysteriske jentene satte meg inn i historien hadde jeg godtatt min skjebne, og måtte innrømme at plottet og historien ikke var så aller verst. Filmen viste seg å være ganske underholdende, og veldig dramatisk. Jeg får rett og slett innrømme at jeg likte filmen. :-)

Konklusjon: Oslo er fint!

Kjære Disney. Ikke ødelegg en gammel klassiker.

Musikerhumor:

Agurknytt? Jepp. Jeg bruker all tiden min på å tenke over tilværelsen og planlegge min flukt til Tigerstaden i august.

Svensker er noen rare folk. Jeg har vanligvis ikke helt sansen for makaber humor, men jeg ble litt fascinert av dette.

Foto: Magnus Muhr.

Vil bare at folk skal se og høre dette fantastiske mennesket – The Great Kat!

Dette får meg til å lure. Prøver hun å bli tatt seriøst, eller er dette tull? En ting er uansett sikkert: hun er rar. Like rar som julebruskongen.

Jeg skal innrømme at dette ser hysterisk morsomt ut.

Det er sikkert veldig mye morsomt å se på chatroulette, fra syngende pianomenn til rare asiater. Det er sikkert morsomt å sitte en vennegjeng og se gjennom alt det rare som finnes der ute, og sikkert veldig gøy å sjekke reaksjonen til folk. Man må ikke registrere en bruker, og det er heller ingen aldersgrenser på nettstedet. Men jeg ser et enda mer alvorlig problem: mange av brukerene er antagelig eldre menn på leting etter jenter. Derfor er det slettes ikke uvanlig at folk klikker “neste”, og får se en mann blotte seg. Dette er slettes ikke bra, spesielt ikke hvis barn kommer seg inn på siden. Jeg håper at chatroulette etterhvert blir lagt ned, for det må da være noen som reagerer på dette.

Jeg rister oppgitt på hodet, og håper at noen tar ansvar. Det burde i det minste vært en 18 års aldersgrense?

En artikkel på Dagbladet om nettstedet.

Heldigvis finnes det fremdeles morsomme folk i verden: