Koffor ikkje? » Tanker

Om kjegler, studentliv og gode venner

Frank Tore — Wed, 11 Aug 2010 12:53:59 +0000

Nå er jeg her. I starten på et nytt og spennende liv som student i Oslo. Jeg befinner meg i en koselig leilighet på Majorstuen, og jeg har tro på at dette kommer til å bli et bra år. På mandag er det skolestart. Jeg har på følelsen at det blir en litt travel uke, med masse nye folk å bli kjent med, informasjon som skal bli gitt og bøker som skal kjøpes inn.

Jeg har vært her siden lørdag. Hva har skjedd? Ganske mye, faktisk!

Jeg har lært meg å komme meg hjem ved hjelp av trikk og t-bane.
Jeg har forstått og satt meg inn i faktumet at penger vokser ikke på trær.
Jeg har innsett hvor mange utrolig fine venner jeg har i Oslo.
Jeg har lokalisert «Finn Schjølls Blomster og Kranseforretning» i etasjen under. Venter stadig i spenning på at Blomster-Finn himself skal dukke opp.
Martin har stjålet en trafikkjegle og satt den til pynt over peisen. Litt spent på lovligheten ved dette, og om vi kanskje må levere den tilbake. Har litt lyst til å pynte den til jul.

Illustrasjonsfoto. Utrolig dårlig utvalg av kjegle-bilder å finne på nett altså!

I går var en ganske så interessant dag. Jeg hadde kjempekoselig besøk av min gode venn Sandra. Vi laget te på min fantastiske te-brygger, og så en kjempebra film som heter «The Soloist» med Jamie Foxx og Robert Downey Jr. Senere tok vi trikken til Saga kino der vi møtte Johanne (enda en av de fantastiske folkene jeg gikk med på Viken FHS!).

Vi (de) bestemte oss for å se «Twilight: Eclipse», og etter en utrolig seanse der de to hysteriske jentene satte meg inn i historien hadde jeg godtatt min skjebne, og måtte innrømme at plottet og historien ikke var så aller verst. Filmen viste seg å være ganske underholdende, og veldig dramatisk. Jeg får rett og slett innrømme at jeg likte filmen. :-)

Konklusjon: Oslo er fint!

Hjemreisen

Frank Tore — Wed, 12 May 2010 12:38:15 +0000

Nå sitter jeg på et tomt rom 204 på Vikheim 2. Jeg tar farvel med rommet mitt, og ønsker det lykke til videre. Nå skal jeg videre i livet! Gleder meg. Men her har det absolutt skjedd mye fint. I den anledning vil jeg gi en liten takk:

Kjære, tidligere Viken-elever. Takk for et vakkert år! Jeg har lært mye, og møtt mange fine folk. Årboka mi er full av hilsener!

Et godt minne jeg sent vil glemme:

"Georgy Porgy" på huskonsert. Foto: Sara Angelica Spilling

Håper på å se mange av dere neste år i Oslo. God sommer!

Hilsen Frank Tore :-)

Lama – Beginning

Frank Tore — Sat, 17 Apr 2010 15:16:23 +0000

Dette er et band jeg har begynt å høre litt på. Fint!

Iblant unner jeg meg en kopp kaffe

Frank Tore — Fri, 12 Mar 2010 09:16:44 +0000

Glede er

å unne seg

en kopp kaffe mens

man hører på rar musikk

som strømmer ut av den lille

svarte tivoli-radioen som står på det litt

ustabile bordet mens man prøver å skrive et

dikt som inneholder et system der hver linje blir

lengre og lengre og lengre. Nå er diktet mitt ferdig.

Den sosiale rulletten – skeptisk!

Frank Tore — Thu, 04 Mar 2010 13:39:03 +0000

Internett skremmer meg stadig. I det siste har jeg sett et par morsomme videoer fra et nettsted som heter “Chatroulette”. Logisk nok funker det som en chat, der man trykker “Play”, så får man opp en tilfeldig partner å ha en samtale med. Dette er jo ikke akkurat noe nytt på nettet, men det nye er at man også får opp video og lyd i samme slengen. Man får ikke vite hvem man snakker med, og hva som helst kan skjule seg bak “neste”-knappen.

Jeg skal innrømme at dette ser hysterisk morsomt ut.

Det er sikkert veldig mye morsomt å se på chatroulette, fra syngende pianomenn til rare asiater. Det er sikkert morsomt å sitte en vennegjeng og se gjennom alt det rare som finnes der ute, og sikkert veldig gøy å sjekke reaksjonen til folk. Man må ikke registrere en bruker, og det er heller ingen aldersgrenser på nettstedet. Men jeg ser et enda mer alvorlig problem: mange av brukerene er antagelig eldre menn på leting etter jenter. Derfor er det slettes ikke uvanlig at folk klikker “neste”, og får se en mann blotte seg. Dette er slettes ikke bra, spesielt ikke hvis barn kommer seg inn på siden. Jeg håper at chatroulette etterhvert blir lagt ned, for det må da være noen som reagerer på dette.

Jeg rister oppgitt på hodet, og håper at noen tar ansvar. Det burde i det minste vært en 18 års aldersgrense?

En artikkel på Dagbladet om nettstedet.

Heldigvis finnes det fremdeles morsomme folk i verden:

Reise.

Frank Tore — Fri, 26 Feb 2010 01:35:57 +0000

Det er vinterferie. Jeg skal reise.

Jeg vil hjem og se en solnedgang på Jæren!

Kan man leve et bra liv uten penger?

Frank Tore — Sat, 20 Feb 2010 23:07:36 +0000

Rare folk fascinerer meg. Kanskje fordi jeg skulle ønske jeg var like rar selv, hva vet vel jeg. Folk som tør å gjøre akkurat det de har lyst til imponerer meg.

VG skriver om snøhulemannen, og jeg kan ikke si annet enn at det er utrolig unikt. Dette er en person som tydeligvis har blitt lei av dagens samfunn, og gått i protest mot materialismen. Han bor ute hele året, og det har han visst gjort i 30 år. Nå skal det også lages film.

Jeg er målløs. Kanskje jeg også bare skal gi blaffen i samfunnet og flytte ut i en hule? Det er faktisk ikke helt umulig! http://www.finn.no/finn/realestate/object?finnkode=20905457

Sånn. Nå har jeg en plan dersom musikkstudiene skulle gå rett vest.

Sannheten om popkorn

Frank Tore — Fri, 19 Feb 2010 09:15:42 +0000

Popkorn er noe som forsvinner farlig fort når man er på kino. Det kommer selvsagt an på hva slags film man ser da, det skal nevnes. Når jeg blir oppslukt i en bra film hender det at jeg glemmer å spise popkornet mitt. Det rareste med det hele er at jeg egentlig ikke er en popkorn-fyr. Ikke misforstå meg, jeg liker popkorn, men det finnes så mange andre gode alternativer. Likevel får jeg alltid en sterk trang til å kjøpe meg en popkorn og en brus når jeg er på kino. Det er liksom sånn det skal være. Og da skjer ofte dette:

“På vegne av venner”.

Frank Tore — Wed, 10 Feb 2010 13:49:09 +0000

I dag leste jeg en utrolig historie. Og den fikk meg til å tenke. Av og til føler vi oss alene. Det er lett å få seg til å tro at folk ikke bryr seg, og at man ikke har noen å gå til. Som regel stemmer ikke dette. Folk bryr seg mer enn man tror, og man har flere venner enn man aner. Men hvordan føles det å virkelig være alene? Ingen å feire jul med, ingen som ringer og spør hvordan det går, ingen som kommer på besøk? Jeg lurer på hvordan det føles. Jeg lurer på om folk som er alene noen gang smiler eller ler.

“På vegne av venner” er noe man skriver i dødsannonsen når noen gravlegges alene. Slik var tilfellet med Jan Erik Fosshaug:

Jan Erik Fosshaugs begravelse, med ingen tilstede, utenom begravelsesagent Lars Olufsen, som har satt seg i kirka slik at presten har noen å snakke til. Foto: http://www.dagbladet.no

“På rad 9 på klasselista. Jan Erik Fosshaug. Vi slår nummeret til en Jan Fageraas, i den samme, rene gutteklassen.

- Husker du en Jan Erik Fosshaug, klassekamerat av deg? Du skjønner, han døde nylig og vi prøver å…

- Rart… Jeg burde ha husket ham. Men jeg kjenner ikke navnet. Men du, for å si det rett ut. Jeg er i Sveits. Bor her for tiden. Og sitter midt i et møte nå. Men lykke til.”

Her er artikkelen i sin helhet.

Vakkert.

Frank Tore — Fri, 05 Feb 2010 14:46:28 +0000