Jeg elsker å lese bøkene til Lars Saabye Christensen. Det er noe vakkert med skrivestilen hans. Han skriver om ting jeg absolutt kjenner meg igjen i, og om steder jeg har sett. Lik en billedkunstner maler han – med ord. Det er til tider ganske diffust, og han har en evne til å si ting uten å i det hele tatt nevne dem.

«-Joda, Barnum. Det er en bil. – Det er en fyrstikkeske, sa jeg. Far pustet ut. – Nei, sa han, en anelse mer kantete i stemmen. Hvis du ser godt nok etter, ser du at det er en bil. Det er til og med en Buick Roadmaster Cabriolet. Jeg så godt etter.  - Nå ser jeg det, hvisket jeg. Far la hånden på skulderen min. – Men hvis du vil seile i stedet, er det ingenting i veien for at det er en båt også. Han tok ut en fyrstikk og stakk den gjennom lokket. – Ser du? Nå kan du for eksempel seile langs kysten helt opp til Røst. – Jeg vil heller kjøre bil, far. – Helt i orden, Barnum. Bare du ikke glemmer venstrekjøringen i Sverige. Far tente en sigarett med masten og fyrstikkesken ble en bil igjen, en Buick, med plass til oss alle. Jeg la meg ned på kartet og begynte reisen, sørover, i Oslo. Men før jeg har kommet til Svinesund er jeg blitt bilsyk og synker sammen over Skagerak. Jeg husker ikke at mor bærer meg inn til sengen. Jeg har nok med ikke å kaste opp. Svingene ble for krappe. Farten ble for stor. Månen bak vinduet er et gult ratt. Jeg har parkert. Natten er en garasje. Fred sover urolig. Og hver gang du lukker øynene gjør du et sprang. Hvert eneste blunk er et klipp i filmen om ditt liv. I søvne skjøter jeg sammen strimlene, jeg spleiser tiden, ikke i en langsom dissolve, men et brått kutt. Jeg er den lille gud som kaster alt som ikke står i manuskriptet. Og når far vekker oss er rommet fylt av lys, det er sommer og i dag har mor bursdag.»

Hentet fra Lars Saabye Christensens oppvekstroman «Halvbroren».

Jeg er målløs, og innser at jeg til tider har oppført meg skikkelig dumt. Interessant. Stephen Fry, jeg tar av meg hatten!

Noe å tenke på i året som kommer:
http://www.youtube.com/watch?v=ERbvKrH-GC4

Hilsen Frank Tore :-)

Jeg har også en app til iPhonen min som tar «gamle» bilder:

Siv rekker av en eller annen grunn opp hånda i timen til Per Reinert.

En mann på Imerslund musikk.

Den elskede kirkehistorieboka.

Arrangeringstime.

Konklusjon: jeg har det fint jeg.

:-)

Det er mye å tenke på. Jeg beveger meg inn på en vei som det kommer til å ta lang tid å gå. Hvor er jeg om fem år? Jeg er usikker, men jeg håper og tror at jeg har tatt et steg i riktig retning. Å velge en musikalsk utdanning var et vanskelig valg, og jeg visste at jeg hadde alle muligheter foran meg. Jeg kunne valgt noe tryggere. Jeg kunne blitt norsklærer, journalist eller vernepleier. Men akkurat nå er det en ting i hele denne store verden jeg har lyst til å drive med – musikk. Det er et språk jeg føler alle forstår.

Jeg fikk brått en pakke i posten fra mor og far. Den inneholdt et objekt jeg så sårt trengte – en espressomaskin! Espresso er herved anbefalt. Italienerene har forstått det for lengst; bestiller du kaffe i Italia, er det dette du får.

Nå er det på tide å ta kvelden!

PS: Hvis noen lurte på hva som skjedde med den berømmelige trafikkjegla jeg har skrevet om tidligere:

Den har blitt om til en fantastisk lampe i stua vår!

Jeg smiler.

:-)

Jeg har vært her siden lørdag. Hva har skjedd? Ganske mye, faktisk!

• Jeg har lært meg å komme meg hjem ved hjelp av trikk og t-bane.
• Jeg har forstått og satt meg inn i faktumet at penger vokser ikke på trær.
• Jeg har innsett hvor mange utrolig fine venner jeg har i Oslo.
• Jeg har lokalisert «Finn Schjølls Blomster og Kranseforretning» i etasjen under. Venter stadig i spenning på at Blomster-Finn himself skal dukke opp.
• Martin har stjålet en trafikkjegle og satt den til pynt over peisen. Litt spent på lovligheten ved dette, og om vi kanskje må levere den tilbake. Har litt lyst til å pynte den til jul.

Illustrasjonsfoto. Utrolig dårlig utvalg av kjegle-bilder å finne på nett altså!

I går var en ganske så interessant dag. Jeg hadde kjempekoselig besøk av min gode venn Sandra. Vi laget te på min fantastiske te-brygger, og så en kjempebra film som heter «The Soloist» med Jamie Foxx og Robert Downey Jr. Senere tok vi trikken til Saga kino der vi møtte Johanne (enda en av de fantastiske folkene jeg gikk med på Viken FHS!).

Vi (de) bestemte oss for å se «Twilight: Eclipse», og etter en utrolig seanse der de to hysteriske jentene satte meg inn i historien hadde jeg godtatt min skjebne, og måtte innrømme at plottet og historien ikke var så aller verst. Filmen viste seg å være ganske underholdende, og veldig dramatisk. Jeg får rett og slett innrømme at jeg likte filmen. :-)

Konklusjon: Oslo er fint!

Kjære, tidligere Viken-elever. Takk for et vakkert år! Jeg har lært mye, og møtt mange fine folk. Årboka mi er full av hilsener!

Et godt minne jeg sent vil glemme:

"Georgy Porgy" på huskonsert. Foto: Sara Angelica Spilling

Håper på å se mange av dere neste år i Oslo. God sommer!

Hilsen Frank Tore :-)

Dette er et band jeg har begynt å høre litt på. Fint!

å unne seg

en kopp kaffe mens

man hører på rar musikk

som strømmer ut av den lille

svarte tivoli-radioen som står på det litt

ustabile bordet mens man prøver å skrive et

dikt som inneholder et system der hver linje blir

lengre og lengre og lengre. Nå er diktet mitt ferdig.

Jeg skal innrømme at dette ser hysterisk morsomt ut.

Det er sikkert veldig mye morsomt å se på chatroulette, fra syngende pianomenn til rare asiater. Det er sikkert morsomt å sitte en vennegjeng og se gjennom alt det rare som finnes der ute, og sikkert veldig gøy å sjekke reaksjonen til folk. Man må ikke registrere en bruker, og det er heller ingen aldersgrenser på nettstedet. Men jeg ser et enda mer alvorlig problem: mange av brukerene er antagelig eldre menn på leting etter jenter. Derfor er det slettes ikke uvanlig at folk klikker “neste”, og får se en mann blotte seg. Dette er slettes ikke bra, spesielt ikke hvis barn kommer seg inn på siden. Jeg håper at chatroulette etterhvert blir lagt ned, for det må da være noen som reagerer på dette.

Jeg rister oppgitt på hodet, og håper at noen tar ansvar. Det burde i det minste vært en 18 års aldersgrense?

En artikkel på Dagbladet om nettstedet.

Heldigvis finnes det fremdeles morsomme folk i verden: