Koffor ikkje? » Svada

Spam

Frank Tore — Wed, 01 Sep 2010 16:39:25 +0000

Fikk en særdeles interessant mail her en dag.

Jeg liker spesielt den siste ektrakonkurransen «Vinn 2 billetter til Sex And The City 2 og ta med din BFF på kino!». Her er det ingen ting å lure på!

Eventuelle selskapsleker og nye navn

Frank Tore — Sun, 22 Aug 2010 18:21:40 +0000

Første uka på HiS (Høgskolen i Staffeldtsgate) er over. Jeg er overveldet av inntrykk, informasjon og nye navn. Nye navn er noe jeg tilfeldigvis er ekstra dårlig på. At jeg i tillegg har en idiotisk (lettere) fobi for selskapsleker gjør ikke saken særlig lettere. Når førstelektor Peter Sandwall fortalte at vi skulle ha noen gøyale leker, og at vi skulle begynne med en navnerunde, ble jeg litt nervøs. Vi fikk beskjed om å fortelle hva vi het, hvilket hovedinstrument vi spilte og en ting vi likte å gjøre på fritiden som ikke var musikk. Jeg ante at dette kom til å bli en slags skummel lek med spesiell fokus på memorisering av den slags informasjon.

Jeg vil benytte anledningen til å ta opp et problem som har plaget meg litt de siste årene. Det handler om å møte folk. Når jeg møter en person, passer jeg på å smile. Jeg tenker også på om håret mitt ser greit ut, om jeg har flekker på t-skjorta eller om jeg har glemt å lukke igjen smekken. Jeg håper at hånda mi ikke er for klam, og rekker den ut mens jeg nikker og fortsatt smiler. Personen jeg møter tar imot hånda mi, og vi utfører et håndtrykk. Det skal være et bestemt håndtrykk, ikke for slapt. På den annen side er det viktig å ikke klemme for hardt.

«Frank Tore,» sier jeg. Personen svarer i samme skikk, jeg nikker og sier bekreftende; «hyggelig.» Så langt har alt gått fint, jeg har gjort det jeg skulle, og jeg har hilst på en ny person. Men så fort jeg slipper hånda, har det skjedd igjen. Jeg har absolutt ingen anelse om hva personen jeg nettopp hilst på heter.

Til min store forbauselse var den skumle leken en aldri så liten spøk, og førstelektor Sandwall flirte vennlig mens han delte oss inn i grupper som fikk hver sin oppgave. Vår gruppe fikk i oppgave å dramatisere brannreglene på leirstedet.

Kan det ha seg sånn at lærerne endelig har forstått at det ikke er alle som liker selskapsleker?

Tron Legacy

Frank Tore — Wed, 04 Aug 2010 17:47:22 +0000

Kjære Disney. Ikke ødelegg en gammel klassiker.

En dæsj humor slår sjelden feil…

Frank Tore — Thu, 01 Apr 2010 00:12:35 +0000

Jeg liker måten folkene på Youtube lager feilmeldingsbeskjeder:

Flughumor

Frank Tore — Wed, 24 Mar 2010 22:45:24 +0000

Svensker er noen rare folk. Jeg har vanligvis ikke helt sansen for makaber humor, men jeg ble litt fascinert av dette.

Foto: Magnus Muhr.

The Great Kat.

Frank Tore — Wed, 10 Mar 2010 00:22:02 +0000

Jeg skal skrive noe fornuftig og tankefullt snart… jeg lover!

Vil bare at folk skal se og høre dette fantastiske mennesket – The Great Kat!

Dette får meg til å lure. Prøver hun å bli tatt seriøst, eller er dette tull? En ting er uansett sikkert: hun er rar. Like rar som julebruskongen.

Release the penguins!

Frank Tore — Thu, 04 Mar 2010 02:31:52 +0000

Jeg smiler. Hilsen overtrøtt Frank Tore.

:-)

Enter Jazzman

Frank Tore — Sat, 27 Feb 2010 12:52:58 +0000

Dette er faktisk bare helt fantastisk.

Reise.

Frank Tore — Fri, 26 Feb 2010 01:35:57 +0000

Det er vinterferie. Jeg skal reise.

Jeg vil hjem og se en solnedgang på Jæren!

Sannheten om popkorn

Frank Tore — Fri, 19 Feb 2010 09:15:42 +0000

Popkorn er noe som forsvinner farlig fort når man er på kino. Det kommer selvsagt an på hva slags film man ser da, det skal nevnes. Når jeg blir oppslukt i en bra film hender det at jeg glemmer å spise popkornet mitt. Det rareste med det hele er at jeg egentlig ikke er en popkorn-fyr. Ikke misforstå meg, jeg liker popkorn, men det finnes så mange andre gode alternativer. Likevel får jeg alltid en sterk trang til å kjøpe meg en popkorn og en brus når jeg er på kino. Det er liksom sånn det skal være. Og da skjer ofte dette: