Koffor ikkje? » Svada

Gratulerer med nationaldagen!

Frank Tore — Tue, 17 May 2011 06:44:11 +0000

Bildeserie: «Rosa? Jepp.»

Frank Tore — Thu, 23 Dec 2010 02:53:32 +0000

Vi arrangerte en liten sammenkomst den siste kvelden. Dagen etterpå reiste samtlige av oss hjem til juleferie. Det som egentlig var tenkt å være en høytydelig julemiddag krympet seg sammen, og ble en slags koselig «julekvelds». Festlig nok døpte vi det «Lydbord». Kombinasjonen av en dårlig lydteknikervits, et ordspill og et koselig julemåltid var uslåelig, og det ble en fantastisk kveld.

Men det jeg egentlig skal fortelle om i dette blogginnlegget handler ikke om ordspill, måltider eller hyggelige sammenkomster. Det er en fin historie om to kamerater, som fant noe helt spesielt, fantastisk og vidunderlig – i en butikkhylle på Meny.

Tidligere på dagen var vi på handletur. Vi var som polfarere, ute i snøen, på vei til Meny, og en aldri så liten visitt innom vinmonopolet (polfarere, haha). Det var i avdelingen med bakervarer vi fant den. En boks som var så rosa at alle Barbie-dukkene i verden falmer i forhold. Jeg og Martin klarte rett og slett ikke dy oss, og vi visste at suksessen var i ferd med å gjenta seg, det kom til å ende opp i enda en runde på kjøkkenet.

Jeg og Martin har laget «Hello Kitty»-muffins.

Jeg har aldri i løpet av mine 20 vintre smakt noe så rosa! Pyntefigurene er forresten spiselige – de er oblater, akkurat som en får i kirken under nattverden.

Samlet vurdering: Fabulous!

PS: takk til Martin!

Stemningsrapport.

Frank Tore — Wed, 10 Nov 2010 10:15:28 +0000

Thomas og Bjørn synger «Ri Stormen Ut» i duett fra høyttalerene til MacBooken min. Den nye plata til Eidsvåg er fin! Jeg har begynt å trene, og er såpass dristig at jeg står opp tidlig og trener før skolen på onsdager. Det nærmer seg eksamen, og i helgen skal jeg hjem, et sted jeg ikke har vært på over 3 måneder.

Jeg har også en app til iPhonen min som tar «gamle» bilder:

Siv rekker av en eller annen grunn opp hånda i timen til Per Reinert.

En mann på Imerslund musikk.

Den elskede kirkehistorieboka.

Arrangeringstime.

Konklusjon: jeg har det fint jeg.

:-)

Tilgodelapp: en fantastisk oppfinnelse!

Frank Tore — Fri, 17 Sep 2010 13:06:48 +0000

Jeg var på Princess i går, for å skaffe meg en persienne til rommet mitt. Jeg og guttene jeg bor med var der i forrige måned for å kjøpe persienner til hele leiligheten, og når vi kom hjem oppdaget vi at to av dem var i feil størrelse. Jeg gikk tilbake for å prøve å bytte dem inn i to som var litt smalere. Damen i kassen fortalte at de kun hadde én igjen i den mindre størrelsen, og jeg fikk derfor en tilgodelapp. Det gikk et par dager før jeg oppdaget feilen jeg hadde gjort – jeg hadde lagt igjen den opprinnelige kvitteringen som jeg måtte ha for å trekke av persiennekjøpet på husleien. Mest sannsynlig hadde jeg lagt den igjen på disken i butikken.

Tiden gikk, og omsider trasket jeg ned til butikken igjen i går, i håp om å få den siste persiennen, samt kanskje spore opp kvitteringen min. Jeg fant persiennen. Kvitteringen var det litt verre med. Butikksjefen trodde at jeg ville ha penger av henne, og sendte meg et lettere fiendtlig blikk. Jeg forstod at dette ikke var en særlig nådig kvinne.

Når hun etter en liten stund forsto at jeg ikke ville ha penger av butikken, skrev hun gledelig en ny kvittering til meg. Hun fant også ut at jeg hadde 20 kroner til overs etter at jeg hadde fått den siste persiennen, og at hun ikke hadde lyst til å gi meg en tjuings. For å gjøre en lang historie litt kortere er jeg nå i besittelse av en tilgodelapp på 20 kroner på Princess.

Tanker om det å bli voksen (og litt om trafikkjegler)

Frank Tore — Sun, 12 Sep 2010 22:51:34 +0000

Da var helga over, og jeg har blitt 20 år gammel. Tenårene har liksom bare forduftet, og nå sitter jeg her, i starten av mitt 21. år og lurer på hva jeg skal gjøre videre. Jeg har funnet ut at jeg er fornøyd med valget om å reise til Oslo. Skolen jeg går på er fantastisk, og guttene jeg bor sammen med er noen skikkelig bra folk. Jeg har også en stor vennekrets her i byen som jeg er veldig glad i.

Det er mye å tenke på. Jeg beveger meg inn på en vei som det kommer til å ta lang tid å gå. Hvor er jeg om fem år? Jeg er usikker, men jeg håper og tror at jeg har tatt et steg i riktig retning. Å velge en musikalsk utdanning var et vanskelig valg, og jeg visste at jeg hadde alle muligheter foran meg. Jeg kunne valgt noe tryggere. Jeg kunne blitt norsklærer, journalist eller vernepleier. Men akkurat nå er det en ting i hele denne store verden jeg har lyst til å drive med – musikk. Det er et språk jeg føler alle forstår.

Jeg fikk brått en pakke i posten fra mor og far. Den inneholdt et objekt jeg så sårt trengte – en espressomaskin! Espresso er herved anbefalt. Italienerene har forstått det for lengst; bestiller du kaffe i Italia, er det dette du får.

Nå er det på tide å ta kvelden!

PS: Hvis noen lurte på hva som skjedde med den berømmelige trafikkjegla jeg har skrevet om tidligere:

Den har blitt om til en fantastisk lampe i stua vår!

Jeg smiler.

:-)

Spam

Frank Tore — Wed, 01 Sep 2010 16:39:25 +0000

Fikk en særdeles interessant mail her en dag.

Jeg liker spesielt den siste ektrakonkurransen «Vinn 2 billetter til Sex And The City 2 og ta med din BFF på kino!». Her er det ingen ting å lure på!

Eventuelle selskapsleker og nye navn

Frank Tore — Sun, 22 Aug 2010 18:21:40 +0000

Første uka på HiS (Høgskolen i Staffeldtsgate) er over. Jeg er overveldet av inntrykk, informasjon og nye navn. Nye navn er noe jeg tilfeldigvis er ekstra dårlig på. At jeg i tillegg har en idiotisk (lettere) fobi for selskapsleker gjør ikke saken særlig lettere. Når førstelektor Peter Sandwall fortalte at vi skulle ha noen gøyale leker, og at vi skulle begynne med en navnerunde, ble jeg litt nervøs. Vi fikk beskjed om å fortelle hva vi het, hvilket hovedinstrument vi spilte og en ting vi likte å gjøre på fritiden som ikke var musikk. Jeg ante at dette kom til å bli en slags skummel lek med spesiell fokus på memorisering av den slags informasjon.

Jeg vil benytte anledningen til å ta opp et problem som har plaget meg litt de siste årene. Det handler om å møte folk. Når jeg møter en person, passer jeg på å smile. Jeg tenker også på om håret mitt ser greit ut, om jeg har flekker på t-skjorta eller om jeg har glemt å lukke igjen smekken. Jeg håper at hånda mi ikke er for klam, og rekker den ut mens jeg nikker og fortsatt smiler. Personen jeg møter tar imot hånda mi, og vi utfører et håndtrykk. Det skal være et bestemt håndtrykk, ikke for slapt. På den annen side er det viktig å ikke klemme for hardt.

«Frank Tore,» sier jeg. Personen svarer i samme skikk, jeg nikker og sier bekreftende; «hyggelig.» Så langt har alt gått fint, jeg har gjort det jeg skulle, og jeg har hilst på en ny person. Men så fort jeg slipper hånda, har det skjedd igjen. Jeg har absolutt ingen anelse om hva personen jeg nettopp hilst på heter.

Til min store forbauselse var den skumle leken en aldri så liten spøk, og førstelektor Sandwall flirte vennlig mens han delte oss inn i grupper som fikk hver sin oppgave. Vår gruppe fikk i oppgave å dramatisere brannreglene på leirstedet.

Kan det ha seg sånn at lærerne endelig har forstått at det ikke er alle som liker selskapsleker?

Tron Legacy

Frank Tore — Wed, 04 Aug 2010 17:47:22 +0000

Kjære Disney. Ikke ødelegg en gammel klassiker.

En dæsj humor slår sjelden feil…

Frank Tore — Thu, 01 Apr 2010 00:12:35 +0000

Jeg liker måten folkene på Youtube lager feilmeldingsbeskjeder:

Flughumor

Frank Tore — Wed, 24 Mar 2010 22:45:24 +0000

Svensker er noen rare folk. Jeg har vanligvis ikke helt sansen for makaber humor, men jeg ble litt fascinert av dette.

Foto: Magnus Muhr.