«Det er en grunn til at taco smaker likt enten du steker den kjøttdeigen i to dager eller ti minutter. Den smaker akkurat det samme. Det krydderet er loudness, liksom. Du heller det på, så blir det høyt. Sånn funker det. Du trenger ikke være Hellstrøm. Hvis Hellstrøm lager taco til deg, smaker det akkurat som når mora di gjør det. Sånn blir også musikken, når du klemmer den sånn.» – Fridtjof Nilsen, i en interessant artikkel i Lyd & Bilde.

Har du lagt merke til at enkelte plater og låter har en utrolig flat og kjedelig lyd? Det er helt i orden hvis svaret er nei, det er kanskje litt vanskelig å høre det hvis du ikke er obs på det. Jeg skal komme med et direkte eksempel:

Avril Lavigne – Smile

Den siste plata til Avril Lavigne låter helt utrolig dårlig. Jeg sliter med å høre dypbassen, og hele lydbildet er maksimert så mye at hvis jeg skrur lyden ned, så låter det hele lite kraftfullt og kjedelig. Jeg tok meg friheten til å kjøpe låten på iTunes kun for å se litt på den grafisk (værsågod Avril, nå kan du kjøpe deg en slikkepinne). Jeg tok et bilde av en del av låten i Logic:

Som du ser, er det hele ganske presset sammen til en tykk smørje av lyd som har et ganske høyt volum. Jeg tok også med det eneste lave partiet i låten, som varer i knappe 18 sekunder.

Hvorfor låter høy og kompresjonert lyd dårlig? Se for deg et symfoniorkester. Hvis alle skulle spilt så høyt de bare kunne, hadde man blitt sliten av å høre på det. Dynamikk skaper spenning!

Denne evige krigen om høyt volum – loudness war – har heldigvis ikke nådd den klassiske musikken. Jeg tar med nok et lytteeksempel – Joseph Haydns Symfoni No. 94 i G-dur “Surprise” (Overraskelsessymfonien).

Hør på begynnelsen, og se på denne:

Dynamikk, mine damer og herrer! Et av musikkens største virkemidler, som i popmusikken i dag er i ferd med å forsvinne.

Jeg fant også et veldig interessant bilde på Wikipedia, som viser de forskjellige CD-versjonene av Beatles’ “Something” fra 80-tallet til i dag:

Leit, ikke sant? Pass på når du kjøper en gammel CD neste gang, og spør om du kan få en eldre ikke-remastret innspilling. Den vil mest sannsynlig låte bedre, spesielt om du har et bra anlegg.

Plater som låter kongebra:

• Aja – Steely Dan
• Thriller – Michael Jackson
• Pages – Pages
• Månestein – Kari Bremnes
• Vonde Visu – Stein Torleif Bjella
• The Fragile – Nine Inch Nails
• Come Away With Me – Norah Jones

Til slutt vil jeg vise en veldig interessant youtube-film:

Han forklarer muligens litt bedre enn meg. Legg merke til dette, og spre budskapet!

Hva mener du er urettferdig? Hva trengs i verden akkurat nå?
Involve Yourself vil ha deg med på å løse verdensproblemer.
Vi legger til rette for at du kan si hva du har på hjertet, både på nettsidene våre, gjennom workshops og andre arrangementer. Selvfølgelig skal vi overlevere meningene dine til regjeringen på et skikkelig avslutningsarrangement!» -hentet fra http://involveyourself.com

Dette er et ganske interessant opplegg. Min gode venn Einar lot seg nok ikke spørre to ganger:

Fint :-)

Jeg har også en app til iPhonen min som tar «gamle» bilder:

Siv rekker av en eller annen grunn opp hånda i timen til Per Reinert.

En mann på Imerslund musikk.

Den elskede kirkehistorieboka.

Arrangeringstime.

Konklusjon: jeg har det fint jeg.

:-)

Telinet er et vanvittig useriøst strømselskap, som setter ut selgerne sine på steder som for eksempel rett utenfor t-banestasjonen på Majorstuen, et sted jeg ofte går forbi, eller på Jernbanetorget, som også kryr av folk. Mer innpåslitne selgere skal du lete lenge etter. Jeg har brukt god tid på å studere metodene deres, og jeg ser skumle ting. Noen av dem smiler til deg og sier «Hei!», og så fort du har sagt hei tilbake repliserer de med den giftige setningen «bor du i Oslo?». Finner du på å svare noe i retning «Ja» til dette, er du fortapt, og må se på opp til flere brosjyrer, og høre på svada om hvor dårlige andre strømselskap er i forhold til Telinet, mens du nikker og er kjempeenig i at det er dumt å betale for mye. Jeg har i det siste begynt å se gleden i å si: «nei, jeg synes det er greit å betale for mye!» etterfulgt av et vennlig nikk og et dumt smil, for så å spasere rolig videre.

Heia Hafslund!

Kjære Disney. Ikke ødelegg en gammel klassiker.

Keep up the good work! :-)

Bildet er lånt fra http://www.rogalandsavis.no. Foto: Erik Holsvik

Jeg kan ikke annet enn å smile når jeg leser slike ting om kjære, gode Sandra – hun fortjener det virkelig. :)

Det skal nevnes at jeg spiller i musikalbandet til musikalen hun synger i, og at jeg gleder meg til å spille når hun synger på scenen! Musikalen går 13-16. april på Viken FHS i Gjøvik og passer veldig fint for barn. Kul musikk, flinke skuespillere, bra lyd/lys og et band som virkelig har brukt mye energi for å få dette bra.

Du er flink, Sandra – jeg gleder meg!

Jeg satt oppe et par kvelder og laget litt musikk.. så begynte jeg å sample litt fra youtube, og bestemte meg for å lage en låt ut av det. Det funket, og derav laget jeg en myspace-konto. All musikk er laget av meg, gitaren min og stemmen min. Det kommer antagelig mer musikk, og jeg kommer nok til å synge litt mer etterhvert.

Og navnet?

“Frank Tore.

FT.

F… freckle, fever, formula… flaming.. flamingo… Flamingo!

T… Theory?

FLAMINGO THEORY!”

Kanskje ikke det mest kreative navnet. Men det inneholdt et kult dyr, og det var ikke tatt fra før av.

http://www.myspace.com/flamingotheory

Jeg vil hjem og se en solnedgang på Jæren!

“Jeg skal snart hjem”, var det første jeg tenkte etter jeg hadde satt fra meg tekoppen med Mikke Mus på. Og det stemmer. Jeg skal snart hjem. Hjem for å slappe av, treffe venner, lese bøker, se filmer –  og rekonstruere meg selv. Jeg skal hjem for å tenke på hva jeg skal gjøre neste år, og hvor jeg skal jobbe i sommer. Det er sinnsykt gøy å gå på folkehøgskole, men det skal bli godt å bytte miljø for bare en liten stund. Det blir også litt deilig å bytte klima. Fredag den 26. februar reiser jeg fra Gjøvik. Vinterland.

Dette er kanskje en klisjé, men jeg mener det virkelig:  dette året har gått sykt fort! Vi kom her akkurat, og plutselig er vi midt i februar. På den annen side føles det som om jeg har kjent noen av folkene her i flere år. Jeg kan trygt si at jeg har funnet meg noen venner som er verdt å holde på. Ellers er jeg skikkelig gira på å fortsette med musikk, og i tillegg har jeg veldig lyst til å drive med lydteknikk og studio.

Året er  på vei til å bli omme, men før det skjer, skal jeg hjem og tilbake igjen – to ganger! Vi har nemlig to ferier, vinterferie og påskeferie.

Propaganda:

(Filmen stemmer kanskje ikke helt overens, for det er mye mer avslappet å være her enn det ser ut som.)