Jeg vil bare
synke
inn i en lang, lang
søvn

Men jeg vet at
når jeg
en gang våkner;
har intet forsvunnet.

Gehør-eksamen!
Herme nag økse.
Hes mage ørken.
Høne merka seg.
Heksa regne mø.

…Gehør-eksamen.

Jeg pleier å lage anagramdikt av ord eller setninger jeg ikke helt liker lyden av. Dette gjør jeg for å avvæpne ordet eller setningens makt, slik at gehør-eksamen forhåpentligvis ikke er så mye å grue seg til likevel.

Jeg elsker å lese bøkene til Lars Saabye Christensen. Det er noe vakkert med skrivestilen hans. Han skriver om ting jeg absolutt kjenner meg igjen i, og om steder jeg har sett. Lik en billedkunstner maler han – med ord. Det er til tider ganske diffust, og han har en evne til å si ting uten å i det hele tatt nevne dem.

«-Joda, Barnum. Det er en bil. – Det er en fyrstikkeske, sa jeg. Far pustet ut. – Nei, sa han, en anelse mer kantete i stemmen. Hvis du ser godt nok etter, ser du at det er en bil. Det er til og med en Buick Roadmaster Cabriolet. Jeg så godt etter.  - Nå ser jeg det, hvisket jeg. Far la hånden på skulderen min. – Men hvis du vil seile i stedet, er det ingenting i veien for at det er en båt også. Han tok ut en fyrstikk og stakk den gjennom lokket. – Ser du? Nå kan du for eksempel seile langs kysten helt opp til Røst. – Jeg vil heller kjøre bil, far. – Helt i orden, Barnum. Bare du ikke glemmer venstrekjøringen i Sverige. Far tente en sigarett med masten og fyrstikkesken ble en bil igjen, en Buick, med plass til oss alle. Jeg la meg ned på kartet og begynte reisen, sørover, i Oslo. Men før jeg har kommet til Svinesund er jeg blitt bilsyk og synker sammen over Skagerak. Jeg husker ikke at mor bærer meg inn til sengen. Jeg har nok med ikke å kaste opp. Svingene ble for krappe. Farten ble for stor. Månen bak vinduet er et gult ratt. Jeg har parkert. Natten er en garasje. Fred sover urolig. Og hver gang du lukker øynene gjør du et sprang. Hvert eneste blunk er et klipp i filmen om ditt liv. I søvne skjøter jeg sammen strimlene, jeg spleiser tiden, ikke i en langsom dissolve, men et brått kutt. Jeg er den lille gud som kaster alt som ikke står i manuskriptet. Og når far vekker oss er rommet fylt av lys, det er sommer og i dag har mor bursdag.»

Hentet fra Lars Saabye Christensens oppvekstroman «Halvbroren».

Jeg er målløs, og innser at jeg til tider har oppført meg skikkelig dumt. Interessant. Stephen Fry, jeg tar av meg hatten!

oppgaver som ikke er relevante i det

hele tatt når det eneste jeg

egentlig har lyst til er

å skrive dikt

og spille

gitar.

Dette er bare så sinnsykt vakkert. Jeg er målløs!

å unne seg

en kopp kaffe mens

man hører på rar musikk

som strømmer ut av den lille

svarte tivoli-radioen som står på det litt

ustabile bordet mens man prøver å skrive et

dikt som inneholder et system der hver linje blir

lengre og lengre og lengre. Nå er diktet mitt ferdig.

Jeg vil hjem og se en solnedgang på Jæren!

i det som ikke er standhaftig og viljesterkt.

For når du sitter der, i den mørke, salte sjøen

vil du savne den svale vinden

som tørker bort dine tårer.

Og det er først da du får se

hva du virkelig har utsatt deg selv for – det er da du virkelig savner deg selv.