Jeg vil benytte anledningen til å ta opp et problem som har plaget meg litt de siste årene. Det handler om å møte folk. Når jeg møter en person, passer jeg på å smile. Jeg tenker også på om håret mitt ser greit ut, om jeg har flekker på t-skjorta eller om jeg har glemt å lukke igjen smekken. Jeg håper at hånda mi ikke er for klam, og rekker den ut mens jeg nikker og fortsatt smiler. Personen jeg møter tar imot hånda mi, og vi utfører et håndtrykk. Det skal være et bestemt håndtrykk, ikke for slapt. På den annen side er det viktig å ikke klemme for hardt.

«Frank Tore,» sier jeg. Personen svarer i samme skikk, jeg nikker og sier bekreftende; «hyggelig.» Så langt har alt gått fint, jeg har gjort det jeg skulle, og jeg har hilst på en ny person. Men så fort jeg slipper hånda, har det skjedd igjen. Jeg har absolutt ingen anelse om hva personen jeg nettopp hilst på heter.

Til min store forbauselse var den skumle leken en aldri så liten spøk, og førstelektor  Sandwall flirte vennlig mens han delte oss inn i grupper som fikk hver sin oppgave. Vår gruppe fikk i oppgave å dramatisere brannreglene på leirstedet.

Kan det ha seg sånn at lærerne endelig har forstått at det ikke er alle som liker selskapsleker?

Jeg har vært her siden lørdag. Hva har skjedd? Ganske mye, faktisk!

• Jeg har lært meg å komme meg hjem ved hjelp av trikk og t-bane.
• Jeg har forstått og satt meg inn i faktumet at penger vokser ikke på trær.
• Jeg har innsett hvor mange utrolig fine venner jeg har i Oslo.
• Jeg har lokalisert «Finn Schjølls Blomster og Kranseforretning» i etasjen under. Venter stadig i spenning på at Blomster-Finn himself skal dukke opp.
• Martin har stjålet en trafikkjegle og satt den til pynt over peisen. Litt spent på lovligheten ved dette, og om vi kanskje må levere den tilbake. Har litt lyst til å pynte den til jul.

Illustrasjonsfoto. Utrolig dårlig utvalg av kjegle-bilder å finne på nett altså!

I går var en ganske så interessant dag. Jeg hadde kjempekoselig besøk av min gode venn Sandra. Vi laget te på min fantastiske te-brygger, og så en kjempebra film som heter «The Soloist» med Jamie Foxx og Robert Downey Jr. Senere tok vi trikken til Saga kino der vi møtte Johanne (enda en av de fantastiske folkene jeg gikk med på Viken FHS!).

Vi (de) bestemte oss for å se «Twilight: Eclipse», og etter en utrolig seanse der de to hysteriske jentene satte meg inn i historien hadde jeg godtatt min skjebne, og måtte innrømme at plottet og historien ikke var så aller verst. Filmen viste seg å være ganske underholdende, og veldig dramatisk. Jeg får rett og slett innrømme at jeg likte filmen. :-)

Konklusjon: Oslo er fint!

Hun ringte fra Jærbladet, og hadde et tilbud til meg. Jærbladet er en relativt stor lokalavis som gis ut tre ganger i uka, og som dekker kommunene Hå, Time og Klepp. Hun hadde lest på bloggen min, og lurte på om jeg hadde lyst til å skrive et innlegg i avisa fredag hver tredje uke – den såkalte “fredagsbloggen”. Dette måtte jeg tenke litt på. Jærbladet er en ganske stor lokalavis. Hvis jeg ble med, kom mange til å lese meningene mine om saker og ting. Noen kunne kanskje bli irriterte på meg. På den annen side ville jeg hatt muligheten til å misjonere ut meningene mine til folk, kanskje få folk til å tenke litt over forskjellige temaer jeg tok opp. Dagen etter ringte jeg henne opp igjen, og sa: “Hei, dette er Frank Tore. Jeg er med!” (nok en gang, fritt etter hukommelsen).

Jeg har alltid hatt en drøm om å skrive et eller annet i en avis. Følg med i jærbladet, www.jbl.no, hver tredje fredag. Se under “blogg”. Mitt første innlegg kommer nå på fredag – hvis jeg har forstått det riktig :-)

Til høsten forsvinner jeg til Oslo for å utdanne meg som utøvende musiker på Høgskolen i Staffeldtsgate. Ja, du leste riktig; jeg kom inn!

Gladmusikk:

Vinnerne av Urørt-finalen 2010. Platen får litt delt kritikk, men jeg synes det er mye stilig på den. Det kan være jeg blir distrahert av kul synth og ei søt jente, men jeg synes denne låten er dritbra!

Jeg er på godt humør :-)

Kjære, tidligere Viken-elever. Takk for et vakkert år! Jeg har lært mye, og møtt mange fine folk. Årboka mi er full av hilsener!

Et godt minne jeg sent vil glemme:

"Georgy Porgy" på huskonsert. Foto: Sara Angelica Spilling

Håper på å se mange av dere neste år i Oslo. God sommer!

Hilsen Frank Tore :-)

Jeg skal innrømme at dette ser hysterisk morsomt ut.

Det er sikkert veldig mye morsomt å se på chatroulette, fra syngende pianomenn til rare asiater. Det er sikkert morsomt å sitte en vennegjeng og se gjennom alt det rare som finnes der ute, og sikkert veldig gøy å sjekke reaksjonen til folk. Man må ikke registrere en bruker, og det er heller ingen aldersgrenser på nettstedet. Men jeg ser et enda mer alvorlig problem: mange av brukerene er antagelig eldre menn på leting etter jenter. Derfor er det slettes ikke uvanlig at folk klikker “neste”, og får se en mann blotte seg. Dette er slettes ikke bra, spesielt ikke hvis barn kommer seg inn på siden. Jeg håper at chatroulette etterhvert blir lagt ned, for det må da være noen som reagerer på dette.

Jeg rister oppgitt på hodet, og håper at noen tar ansvar. Det burde i det minste vært en 18 års aldersgrense?

En artikkel på Dagbladet om nettstedet.

Heldigvis finnes det fremdeles morsomme folk i verden:

VG skriver om snøhulemannen, og jeg kan ikke si annet enn at det er utrolig unikt. Dette er en person som tydeligvis har blitt lei av dagens samfunn, og gått i protest mot materialismen. Han bor ute hele året, og det har han visst gjort i 30 år. Nå skal det også lages film.

Jeg er målløs. Kanskje jeg også bare skal gi blaffen i samfunnet og flytte ut i en hule? Det er faktisk ikke helt umulig! http://www.finn.no/finn/realestate/object?finnkode=20905457

Sånn. Nå har jeg en plan dersom musikkstudiene skulle gå rett vest.

“Jeg skal snart hjem”, var det første jeg tenkte etter jeg hadde satt fra meg tekoppen med Mikke Mus på. Og det stemmer. Jeg skal snart hjem. Hjem for å slappe av, treffe venner, lese bøker, se filmer –  og rekonstruere meg selv. Jeg skal hjem for å tenke på hva jeg skal gjøre neste år, og hvor jeg skal jobbe i sommer. Det er sinnsykt gøy å gå på folkehøgskole, men det skal bli godt å bytte miljø for bare en liten stund. Det blir også litt deilig å bytte klima. Fredag den 26. februar reiser jeg fra Gjøvik. Vinterland.

Dette er kanskje en klisjé, men jeg mener det virkelig:  dette året har gått sykt fort! Vi kom her akkurat, og plutselig er vi midt i februar. På den annen side føles det som om jeg har kjent noen av folkene her i flere år. Jeg kan trygt si at jeg har funnet meg noen venner som er verdt å holde på. Ellers er jeg skikkelig gira på å fortsette med musikk, og i tillegg har jeg veldig lyst til å drive med lydteknikk og studio.

Året er  på vei til å bli omme, men før det skjer, skal jeg hjem og tilbake igjen – to ganger! Vi har nemlig to ferier, vinterferie og påskeferie.

Propaganda:

(Filmen stemmer kanskje ikke helt overens, for det er mye mer avslappet å være her enn det ser ut som.)

“På vegne av venner” er noe man skriver i dødsannonsen når noen gravlegges alene. Slik var tilfellet med Jan Erik Fosshaug:

Jan Erik Fosshaugs begravelse, med ingen tilstede, utenom begravelsesagent Lars Olufsen, som har satt seg i kirka slik at presten har noen å snakke til. Foto: http://www.dagbladet.no

“På rad 9 på klasselista. Jan Erik Fosshaug. Vi slår nummeret til en Jan Fageraas, i den samme, rene gutteklassen.

- Husker du en Jan Erik Fosshaug, klassekamerat av deg? Du skjønner, han døde nylig og vi prøver å…

- Rart… Jeg burde ha husket ham. Men jeg kjenner ikke navnet. Men du, for å si det rett ut. Jeg er i Sveits. Bor her for tiden. Og sitter midt i et møte nå. Men lykke til.”

Her er artikkelen i sin helhet.

Jeg liker å tenke. Jeg liker også å skrive ned tankene mine mens jeg tenker. Hva i all verden skal jeg gjøre neste år? Det er noe jeg må bestemme meg for. Egentlig har jeg bestemt meg, men jeg kan liksom ikke bare satse fullt på det, før jeg vet om jeg har kommet inn. Jeg har lyst til å gå på Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. Der vil jeg studere musikk i 4 år, og få meg en bachelor. Kanskje jeg tar pedagogikk etterpå, og blir lærer på videregående eller folkehøgskole? Den som lever får se.

Fremtiden er veldig usikker. Noen ting er jeg likevel sikker på:

• Jeg har lyst til å jobbe med musikk (og kanskje mennesker. Lærer høres ypperlig ut).
• Jeg har lyst til å gå på Staffeldtsgate.
• Jeg liker å tenke.
• Jeg liker pingviner.

Jeg tenkte jeg skulle benytte anledningen til å promotere et band jeg liker skikkelig godt. Efterklang! Se videoen nedenfor, så får du både vakker film og vakker musikk:

Dette er tenkemusikk… Hva tenker du på?