Vi tar av og til samme buss – nummer 11, fra byterminalen til Hillevåg. Vi går av på samme sted, og jobber hver vår avdeling på et sykehjem. Han er i 40-årene, og kommer fra Polen. Samtalene våre er enkle, og inneholder ikke så veldig mange avanserte ord. Forleden dag snakket vi om utdanning og ferier.

Polakken lurte på om jeg studerte. «Ja,» sa jeg og nikket. «Jeg skal studere musikk i Oslo til høsten!» Min polske venn var tydelig begeistret. «Ah, musikk!» nærmest ropte han og viftet med armene. Han lurte på hvilket instrument jeg spilte, og jeg sa at jeg spilte gitar, bass og litt piano, mens jeg forklarte hva jeg mente med mitt særdeles improvisatoriske tegnspråk. Jeg spurte om han spilte noe selv, men han ristet på hodet og forklarte at han ikke gjorde det. Han var egentlig elektriker. Det ble stille en stund. Polakken brøt omsider stillheten med å spørre meg om ferien min. Han lurte på om jeg hadde reist noe. «Ikke så mye» sa jeg, «men jeg var en tur i Gjøvik for et par uker siden. Var på en musikkfestival for elevene på skolen jeg gikk på. Ellers var jeg på en reise i Russland for et par måneder siden.» Jeg kom plutselig på at jeg hadde snakket litt vel mye, og ble litt usikker på om han hadde forstått det.

«Russland?» sa han begeistret. Han hadde hvertfall forstått noe av det. Jeg fortalte at jeg hadde vært i St. Petersburg. Han sa noe i retning av at det var en flott, stor by, og jeg forstod at han hadde vært både der og i Moskva. «Har du vært i Polen?» la han til. «Nei, det har jeg nok ikke. Men det har broren min!» Polakken hevet et øyenbryn, og laget et ansikt som om han ikke forstod hva jeg sa. «Broren min. My brother?» Han forstod fremdeles ikke helt, så det endte med at jeg sa at «en i familien» hadde vært i Polen.

Vi gikk ombord bussen. Jeg kapret meg en toseter, siden det var få folk ombord, og merket plutselig at telefonen min ringte. Når jeg hadde lagt på, så jeg at Polakken hadde sovnet. Det var på tide å finne frem iPoden min. Han våknet på magisk vis rett før vi skulle gå av. Jeg ønsket ham en fin vakt på jobb, og han gjorde det samme tilbake, etterfulgt av et glis som avslørte to manglende tenner.

Nå er det en stund siden jeg har sett ham på bussholdeplassen. Kanskje han er på ferie?

For at de skal vinne, trenger de stemmer. Du kan stemme her eller sende “A-HA 2″ til 2424.

Hun ringte fra Jærbladet, og hadde et tilbud til meg. Jærbladet er en relativt stor lokalavis som gis ut tre ganger i uka, og som dekker kommunene Hå, Time og Klepp. Hun hadde lest på bloggen min, og lurte på om jeg hadde lyst til å skrive et innlegg i avisa fredag hver tredje uke – den såkalte “fredagsbloggen”. Dette måtte jeg tenke litt på. Jærbladet er en ganske stor lokalavis. Hvis jeg ble med, kom mange til å lese meningene mine om saker og ting. Noen kunne kanskje bli irriterte på meg. På den annen side ville jeg hatt muligheten til å misjonere ut meningene mine til folk, kanskje få folk til å tenke litt over forskjellige temaer jeg tok opp. Dagen etter ringte jeg henne opp igjen, og sa: “Hei, dette er Frank Tore. Jeg er med!” (nok en gang, fritt etter hukommelsen).

Jeg har alltid hatt en drøm om å skrive et eller annet i en avis. Følg med i jærbladet, www.jbl.no, hver tredje fredag. Se under “blogg”. Mitt første innlegg kommer nå på fredag – hvis jeg har forstått det riktig :-)

Kjære, tidligere Viken-elever. Takk for et vakkert år! Jeg har lært mye, og møtt mange fine folk. Årboka mi er full av hilsener!

Et godt minne jeg sent vil glemme:

"Georgy Porgy" på huskonsert. Foto: Sara Angelica Spilling

Håper på å se mange av dere neste år i Oslo. God sommer!

Hilsen Frank Tore :-)

Bildet er lånt fra http://www.rogalandsavis.no. Foto: Erik Holsvik

Jeg kan ikke annet enn å smile når jeg leser slike ting om kjære, gode Sandra – hun fortjener det virkelig. :)

Det skal nevnes at jeg spiller i musikalbandet til musikalen hun synger i, og at jeg gleder meg til å spille når hun synger på scenen! Musikalen går 13-16. april på Viken FHS i Gjøvik og passer veldig fint for barn. Kul musikk, flinke skuespillere, bra lyd/lys og et band som virkelig har brukt mye energi for å få dette bra.

Du er flink, Sandra – jeg gleder meg!

Stian Carstensen imponerer meg stadig. Noen har kanskje sett ham med Farmers Market? En av Norges beste musikere uten tvil. Han har gått på Viken Folkehøgskole også… :)

VG skriver om snøhulemannen, og jeg kan ikke si annet enn at det er utrolig unikt. Dette er en person som tydeligvis har blitt lei av dagens samfunn, og gått i protest mot materialismen. Han bor ute hele året, og det har han visst gjort i 30 år. Nå skal det også lages film.

Jeg er målløs. Kanskje jeg også bare skal gi blaffen i samfunnet og flytte ut i en hule? Det er faktisk ikke helt umulig! http://www.finn.no/finn/realestate/object?finnkode=20905457

Sånn. Nå har jeg en plan dersom musikkstudiene skulle gå rett vest.

Det var litt skummelt i begynnelsen. Med litt Thomas Dybdahl på anlegget ble jeg rolig som et lam. Det skal dog nevnes at jeg ikke alltid var like rolig, jeg har nemlig en tendens til å legge hodet på skakke, som førte til litt frustrasjon for frisøren min. “Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre”, sa hun etter en stund. Jeg lo litt, og forsikret henne om at dette kom til å gå fint. Kim var innom minst to ganger. Han hadde med seg et kamera som han filmet med. Han fortalte meg at jeg så fin ut. “Er dette kort nok?” jeg måtte kjenne etter. “Nei, ta det litt lenger… øhm.. kortere!” Etter langt om lenge var klippen ferdig.

Resultatet:

Jeg er kjempefornøyd!

Jeg beundrer kunnskapen din, Hanna – bare så du vet det!

Hilsen Frank Tore.

:-)

Nå er 2010 rett rundt hjørnet, og da må man begynne å tenke realistisk. Jeg håper på å komme meg inn på et kjekt studie i Oslo til høsten. Jeg har en drøm om å fortsette med musikk, og kanskje til og med jobbe med det. Hva jeg skal bli vet jeg ikke helt enda. Kanskje blir jeg musikklærer, kanskje musikkterapeut eller kanskje jeg ender opp som leiemusiker som jobber i musikkforretning på dagtid? Tiden vil vise.

Et bilde av min kjære og trofaste kompanjong.

Mine nyttårsforsetter blir å ta ting med ro, bli en flinkere musiker, et bedre medmenneske og gjøre ting så bra jeg kan. Jeg håper virkelig jeg kommer inn på et kjekt studie til høsten, og jeg tror jeg kommer til å satse mest på å komme meg inn på Staffeldtsgate i Oslo.

Det blir med andre ord stor mulighet for å komme på kaffe/te-besøk til meg i en koselig liten studentbolig i Oslo til høsten!