Etter å ha ventet i over en uke, og blitt mast på av visse personer, er det på tide å fortelle litt om den fine konserten vi var på i Kristiansand forrige onsdag:
Kvart på to kom caravellen til Bjor rullende, og noen febrilske håndsignaler ba meg om å gå over veien. I bilen hadde han med seg en veldig hyggelig bassist som jeg i skrivendes stund har glemt hva heter. Uansett, vi kjørte videre til Sandnes der vi plukket opp Tor Magne og Sindre. Etter dette kjørte vi et stykke videre og plukket opp sistemann – en festlig trønder. Og da var turen i gang!
Turen til Kristiansand er jo som kjent lang. Vi stoppet innom et sted der maten er omtrent like spennende som å høre en statsmeteorolog lese Ibsens samlede verker med langsom, monoton stemme:
Har vært såpass frekk at jeg i den anledning har stjålet bilder fra Sindre på facebook. Dette er meg og Tor Magne. Ser vi blide ut? Nei. Hamburgerene der bestod av brød, kjøtt og litt krydder. Ikke godkjent av meg.
Turen videre inneholdt forhåndslytting på et par av platene til Steve Lukather og Los Lobotomys, guttehumor og soving av oss som satt bak. Vel fremme i Kristiansand fant vi ut at konserten begynte en time senere enn vi hadde planlagt.
En flott pose av meg og Sindre mens vi får tiden til å gå på et hyggelig utested.
Nå kommer vi til den spennende delen – selve konserten! På vei inn i lokalene klarte jeg å gå litt feil; jeg gikk utenfor gjerdet de hadde satt opp, så jeg måtte gå litt tilbake. Akkurat den feilen er jeg glad jeg gjorde, for når jeg hadde stilt meg i køen igjen kjente jeg en varm hånd på skulderen min. En stemme sa “Excuse me”, og det var jammen meg selveste Steve Lukather! Vi håndhilset, og jeg klarte å si “Good luck!” før han spaserte videre forbi resten av køen og inn i lokalene til Kick Kafé.
Da vi kom inn, ble det enda litt venting. Vi traff forresten på Ingvar Lygren m/ familie bakerst i ett av hjørnene. Ingvar har jeg hatt som kontaktlærer på Lundehaugen i to år, samt i Musikk i perspektiv. Utrolig hyggelig å treffe på han også, selv om jeg fremdeles var i ekstase etter møtet med Luke.
Konserten begynte etter hvert, og det var litt av et show! Utrolig flinke musikere, som forventet. Jeg ble spesielt glad i bassisten (bildet er ikke fra konserten vår):
Foto: www.stevelukather.net
Han gjorde vanvittig mange smakfulle ting. Litt show-off til tider, men det var innenfor rimelighetens grenser. Hårsveisen var heller ikke feil. Bandet bestod forresten av følgende folk:
Steve Lukather: guitars, vocals
Steve Weingart (El Grupo, Dave Weckl): keyboards
Carlitos Del Puerto: bass, vocals
Eric Valentine (T-Ride, Joe Satriani): drums, vocals
Trommeslageren var også ekstremt dyktig, men for min del gjorde han for mye solo-greier som kanskje ikke var helt rutinerte. Keyboardist Steve Weingart gjorde en utrolig fin jobb, og er en meget dyktig fyr. Steve Lukather var i toppform!
Nå har jeg glemt ut setlisten, men jeg husker såklart høydepunktene. Konserten åpnet med en låt eller to fra det siste albumet, Ever Changing Times. Mye fint der, men jeg foretrekker faktisk de eldre tingene hans. Ellers gjorde de faktisk en Hendrix-låt, “Red House”, som var ganske så stilig. Mitt personlige høydepunkt for kvelden var Never Walk Alone. Den var magisk! Steve sang bra, og hadde noen seige soloer. Jeg har sansen for måten han “melker” tonene fullstendig, og at han klarer å både spille langsomt samtidig som han også mestrer en meget bra teknikk og hurtighet. Veldig fin dynamikk!
Party in Simon’s Pants var også forrykende bra. Litt lang midtdel, men ventetiden var verdt det. Hovedriffet her går i 17/8-delstakt! Ganske morsomt. De spilte også Song For Jeff, som er en av mine favoritter. Dette er en av Steves seigeste låter, som byr på masse kjekk jazz-impro.
Dette var altså en helt fantastisk konsert, til tross for den litt høye lyden. Jeg ble veldig glad for å høre at Steve trødde til med gamle slagere og ikke bare promoterte det siste albumet. Når konserten var “ferdig” ble de klappet tilbake på scenen igjen, og da fikk vi høre Hero With A 1000 Eyes. Lyden til Steve var bra. Omtrent slik jeg håpte han ville låte. Utrolig fin vreng og tone.
Jeg skal definitivt se Steve Lukather igjen en gang!
Særdeles bra konsert på Kick Scene.
fikk to stk plekter av han og signert CD :)
Kjempe konsert, selv om lyden ikke alltid var helt bra (litt skarp). Utrolig gøy å se Lukather på scene!