The Great Kat.
10. mars, 2010 · Agurknytt, Musikk, Svada, Ting jeg bekymrer meg over
Jeg skal skrive noe fornuftig og tankefullt snart… jeg lover!
Vil bare at folk skal se og høre dette fantastiske mennesket – The Great Kat!
Dette får meg til å lure. Prøver hun å bli tatt seriøst, eller er dette tull? En ting er uansett sikkert: hun er rar. Like rar som julebruskongen.
Gammalgrass – Super Mario
6. mars, 2010 · Agurknytt, Fine folk, Viken FHS
Stian Carstensen imponerer meg stadig. Noen har kanskje sett ham med Farmers Market? En av Norges beste musikere uten tvil. Han har gått på Viken Folkehøgskole også… :)
Den sosiale rulletten – skeptisk!
4. mars, 2010 · Fremtiden, Tanker, Ting jeg bekymrer meg over
Internett skremmer meg stadig. I det siste har jeg sett et par morsomme videoer fra et nettsted som heter “Chatroulette”. Logisk nok funker det som en chat, der man trykker “Play”, så får man opp en tilfeldig partner å ha en samtale med. Dette er jo ikke akkurat noe nytt på nettet, men det nye er at man også får opp video og lyd i samme slengen. Man får ikke vite hvem man snakker med, og hva som helst kan skjule seg bak “neste”-knappen.
Jeg skal innrømme at dette ser hysterisk morsomt ut.
Det er sikkert veldig mye morsomt å se på chatroulette, fra syngende pianomenn til rare asiater. Det er sikkert morsomt å sitte en vennegjeng og se gjennom alt det rare som finnes der ute, og sikkert veldig gøy å sjekke reaksjonen til folk. Man må ikke registrere en bruker, og det er heller ingen aldersgrenser på nettstedet. Men jeg ser et enda mer alvorlig problem: mange av brukerene er antagelig eldre menn på leting etter jenter. Derfor er det slettes ikke uvanlig at folk klikker “neste”, og får se en mann blotte seg. Dette er slettes ikke bra, spesielt ikke hvis barn kommer seg inn på siden. Jeg håper at chatroulette etterhvert blir lagt ned, for det må da være noen som reagerer på dette.
Jeg rister oppgitt på hodet, og håper at noen tar ansvar. Det burde i det minste vært en 18 års aldersgrense?
En artikkel på Dagbladet om nettstedet.
Heldigvis finnes det fremdeles morsomme folk i verden:
Reise.
26. februar, 2010 · Poesi, Propaganda, Svada, Tanker
Det er vinterferie. Jeg skal reise.
Jeg vil hjem og se en solnedgang på Jæren!
Kan man leve et bra liv uten penger?
21. februar, 2010 · Fine folk, Fremtiden, Tanker, Utfordringer
Rare folk fascinerer meg. Kanskje fordi jeg skulle ønske jeg var like rar selv, hva vet vel jeg. Folk som tør å gjøre akkurat det de har lyst til imponerer meg.
VG skriver om snøhulemannen, og jeg kan ikke si annet enn at det er utrolig unikt. Dette er en person som tydeligvis har blitt lei av dagens samfunn, og gått i protest mot materialismen. Han bor ute hele året, og det har han visst gjort i 30 år. Nå skal det også lages film.
Jeg er målløs. Kanskje jeg også bare skal gi blaffen i samfunnet og flytte ut i en hule? Det er faktisk ikke helt umulig! http://www.finn.no/finn/realestate/object?finnkode=20905457
Sånn. Nå har jeg en plan dersom musikkstudiene skulle gå rett vest.
Sannheten om popkorn
19. februar, 2010 · Agurknytt, Svada, Tanker
Popkorn er noe som forsvinner farlig fort når man er på kino. Det kommer selvsagt an på hva slags film man ser da, det skal nevnes. Når jeg blir oppslukt i en bra film hender det at jeg glemmer å spise popkornet mitt. Det rareste med det hele er at jeg egentlig ikke er en popkorn-fyr. Ikke misforstå meg, jeg liker popkorn, men det finnes så mange andre gode alternativer. Likevel får jeg alltid en sterk trang til å kjøpe meg en popkorn og en brus når jeg er på kino. Det er liksom sånn det skal være. Og da skjer ofte dette:
Hjem, og tilbake igjen.
17. februar, 2010 · Fremtiden, Musikk, Propaganda, Viken FHS
“Jeg skal snart hjem”, var det første jeg tenkte etter jeg hadde satt fra meg tekoppen med Mikke Mus på. Og det stemmer. Jeg skal snart hjem. Hjem for å slappe av, treffe venner, lese bøker, se filmer – og rekonstruere meg selv. Jeg skal hjem for å tenke på hva jeg skal gjøre neste år, og hvor jeg skal jobbe i sommer. Det er sinnsykt gøy å gå på folkehøgskole, men det skal bli godt å bytte miljø for bare en liten stund. Det blir også litt deilig å bytte klima. Fredag den 26. februar reiser jeg fra Gjøvik. Vinterland.
Dette er kanskje en klisjé, men jeg mener det virkelig: dette året har gått sykt fort! Vi kom her akkurat, og plutselig er vi midt i februar. På den annen side føles det som om jeg har kjent noen av folkene her i flere år. Jeg kan trygt si at jeg har funnet meg noen venner som er verdt å holde på. Ellers er jeg skikkelig gira på å fortsette med musikk, og i tillegg har jeg veldig lyst til å drive med lydteknikk og studio.
Året er på vei til å bli omme, men før det skjer, skal jeg hjem og tilbake igjen – to ganger! Vi har nemlig to ferier, vinterferie og påskeferie.
Propaganda:
(Filmen stemmer kanskje ikke helt overens, for det er mye mer avslappet å være her enn det ser ut som.)
“På vegne av venner”.
10. februar, 2010 · Fremtiden, Tanker, Uncategorized
I dag leste jeg en utrolig historie. Og den fikk meg til å tenke. Av og til føler vi oss alene. Det er lett å få seg til å tro at folk ikke bryr seg, og at man ikke har noen å gå til. Som regel stemmer ikke dette. Folk bryr seg mer enn man tror, og man har flere venner enn man aner. Men hvordan føles det å virkelig være alene? Ingen å feire jul med, ingen som ringer og spør hvordan det går, ingen som kommer på besøk? Jeg lurer på hvordan det føles. Jeg lurer på om folk som er alene noen gang smiler eller ler.
“På vegne av venner” er noe man skriver i dødsannonsen når noen gravlegges alene. Slik var tilfellet med Jan Erik Fosshaug:
Jan Erik Fosshaugs begravelse, med ingen tilstede, utenom begravelsesagent Lars Olufsen, som har satt seg i kirka slik at presten har noen å snakke til. Foto: http://www.dagbladet.no
“På rad 9 på klasselista. Jan Erik Fosshaug. Vi slår nummeret til en Jan Fageraas, i den samme, rene gutteklassen.
- Husker du en Jan Erik Fosshaug, klassekamerat av deg? Du skjønner, han døde nylig og vi prøver å…
- Rart… Jeg burde ha husket ham. Men jeg kjenner ikke navnet. Men du, for å si det rett ut. Jeg er i Sveits. Bor her for tiden. Og sitter midt i et møte nå. Men lykke til.”
Musikkanbefaling: Moddi
9. februar, 2010 · Musikk, Propaganda, Viken FHS
Blir litt mye videoer og sånn på bloggen min for tiden, men denne gangen er det virkelig noe bra. Jeg anbefaler å sjekke ut Moddi:
Pål Moddi Knutsen hadde konsert på Viken FHS tidligere i år, og det var kort sagt magisk. Stilig og original musikk, med en fin besetning, kule tekster, flotte harmonier og en gøyal frontfigur! Platen heter Floriography og ligger på Spotify for de som vil lytte før de kjøper.
Foto: http://www.moddi.no
Sjekk også ut Einar Stray, en kul fyr jeg går på Viken med. Han spiller med Moddi, og lager mye fin musikk selv også.
Om det å skrive fort
1. februar, 2010 · Svada, Utfordringer
I dag fikk jeg vite at jeg faktisk skriver ganske fort:
105 Ord
Jeg er fornøyd!
Jeg tenker.
31. januar, 2010 · Fremtiden, Musikk, Tanker, Viken FHS
Det er søndag kveld, og jeg tenker. Jeg tenker på alle de rare tingene Dagbladet skriver, og jeg er glad for at jeg ikke er en svane fastfrosset i Langesund. Det så skikkelig kaldt ut. Skulle jeg vært en fugl, ville jeg helst vært en pingvin. Den kan kanskje ikke fly, men den er likevel favorittdyret mitt. Pingviner har på mange måter et mye bedre og avansert samfunnssystem enn oss. Jeg tror ikke pingviner lyver, stjeler, slår eller baksnakker. På den annen side vet jeg ikke helt hvordan pingvinene har det seg imellom. Opplever de ekte vennskap, føler de kjærlighet for hverandre, er de i stand til å tenke rasjonelt? Dette får jeg sannsynligvis aldri svar på, og jeg velger derfor å ikke ta stilling til det. Jeg liker pingviner uansett.
Jeg liker å tenke. Jeg liker også å skrive ned tankene mine mens jeg tenker. Hva i all verden skal jeg gjøre neste år? Det er noe jeg må bestemme meg for. Egentlig har jeg bestemt meg, men jeg kan liksom ikke bare satse fullt på det, før jeg vet om jeg har kommet inn. Jeg har lyst til å gå på Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. Der vil jeg studere musikk i 4 år, og få meg en bachelor. Kanskje jeg tar pedagogikk etterpå, og blir lærer på videregående eller folkehøgskole? Den som lever får se.
Fremtiden er veldig usikker. Noen ting er jeg likevel sikker på:
- Jeg har lyst til å jobbe med musikk (og kanskje mennesker. Lærer høres ypperlig ut).
- Jeg har lyst til å gå på Staffeldtsgate.
- Jeg liker å tenke.
- Jeg liker pingviner.
Jeg tenkte jeg skulle benytte anledningen til å promotere et band jeg liker skikkelig godt. Efterklang! Se videoen nedenfor, så får du både vakker film og vakker musikk:
Dette er tenkemusikk… Hva tenker du på?
Stemningsrapport fra rom 204
29. januar, 2010 · Musikk, Tanker, Uncategorized, Viken FHS
Interessant dag i dag. Vi hadde Melodi Grand Prix på skolen, arrangert av miljøstipendiatene fordi lærerene var på tur i Sverige. Laget mitt var Nederland. Vi fremførte en nederlandsk sang om ost. Verset var i tøff James Bond-stil, refrenget var country i to-takt. Utførte en urkomisk dans på refrenget. Fin start på dagen, men litt stress. Heldigvis er det frihelg. Da kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil. Kim, romkameraten min, har reist. Han skal spille med et band som skal varme opp for Postgirobygget. Litt tomt her uten Kim, men det er også på en måte litt avslappende.
Skuldrene er senket. Bugge Wesseltoft på anlegget. Jeg har tent stearinlys – sånne med god lukt! Det slår meg at dette kan bli en veldig fin og rolig helg. Jeg har store planer om å barrikadere meg inn på øvingsrommet med MacBook og gitar i morgen, for å øve.
Her er et bilde jeg liker veldig godt:
Dagens tanke: hvordan kan man lage så mye fin musikk ut av kun 12 toner? (for de uopplyste: et vanlig piano har kanskje 88 tangenter, men det er egentlig 12 toner i flere oktaver)
Internett er farlig.
20. januar, 2010 · Tanker
Jeg skulle egentlig legge meg nå, men det er en sak som gjør meg så irritert at jeg må skrive litt. Jeg fikk en invitasjon på facebook i går til å bli med i gruppen «2 kronor per medlem till jordbävningsoffren i Haiti», og jeg tenkte “nei, jeg gidder ikke melde meg inn i enda en facebook-gruppe”. Jeg ignorerte invitasjonen, og gikk for å øve på gitarleksene mine. Senere kommer jeg tilbake, og jeg har fått enda en invitasjon til samme gruppen. Jeg ble litt interessert, det virket jo som om folk ville at jeg skulle bli medlem.
Av ren nysgjerrighet trykket jeg inn på siden. De hadde nesten 200.000 medlemmer fra hovedsakelig Norge og Sverige, og de hadde visst fått sponsorer til å betale 2 kroner per person til å støtte Haiti-saken. “Javel”, tenkte jeg og ble medlem. Kanskje dette kunne stemme, og da er det jo bra, spesielt for en fattig student.
I dag besøkte jeg gruppen igjen. Jeg ble møtt av det styggeste bildet jeg noen gang hadde sett. Det var et så stygt syn at jeg ikke vil gjenfortelle hva jeg så. Infoen på siden var også byttet ut, med en tulletekst om en fiktiv “nekrofili-forening” fra Sverige som ville ha penger til å bringe de døde hjem til Sverige. Dette ble en sak i Dagbladet også. Jeg blir rett og slett bare provosert. Heldigvis er gruppen slettet.
Internett, og spesielt facebook, er farlig. Det er nesten ingen grenser på hva folk – og jeg tenker spesielt på små barn – kan bli utsatt for!
Hva er det folk driver med?
En morsom frisørtime
16. januar, 2010 · Fine folk, Viken FHS
Det å klippe seg kan for noen være en skummel tanke. Spesielt når man ikke har klippet seg siden august – i 2008! Jeg skal innrømme at jeg var litt nervøs når min gode venn Hanna begynte å klippe i håret mitt. Bort med de lange, krøllede hårlokkene som mange av jentene på Viken av en eller annen grunn hadde blitt så glade i. Nå var det ingen vei tilbake, det måtte gjennomføres.
Det var litt skummelt i begynnelsen. Med litt Thomas Dybdahl på anlegget ble jeg rolig som et lam. Det skal dog nevnes at jeg ikke alltid var like rolig, jeg har nemlig en tendens til å legge hodet på skakke, som førte til litt frustrasjon for frisøren min. “Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre”, sa hun etter en stund. Jeg lo litt, og forsikret henne om at dette kom til å gå fint. Kim var innom minst to ganger. Han hadde med seg et kamera som han filmet med. Han fortalte meg at jeg så fin ut. “Er dette kort nok?” jeg måtte kjenne etter. “Nei, ta det litt lenger… øhm.. kortere!” Etter langt om lenge var klippen ferdig.
Resultatet:
Jeg er kjempefornøyd!